Ungdomskilden er grønn

Hanne S. Finstad

Publisert lørdag, den 12. april, 2003.

Mus ved Universitetet i Oslo går en lysende fremtid i møte. Det gjør også alle andre som hiver innpå med frukt og grønnsaker.

Frukt og grønnsaker er kanskje ikke like fristende som snop. Men har du lyst til å holde deg ung og ungdommelig lenge, er det ikke dumt å følge rådet om 5 om dagen. For grønforet inneholder en mengde ulike stoffer som alle har en ting til felles; De fungerer som antioksidanter ved å nøytralisere skadelige oksygenforbindelser. Slik beskytter de arvestoffet og andre molekyler i cellene våre. Mus som mangler en slik beskyttelsesevne, blir mye raskere gamle enn vanlige mus. Og ormer som får en spesiell blanding antioksidanter, lever dobbelt så lenge som normalt. Forskning på mennesker viser at antioksidanter beskytter huden mot å bli rynkete samtidig som de holder blodårene friske. Dessuten er det ingen tvil om at frukt og grønt beskytter mot kreft. Faktisk kan vi bare i Norge få 4000 færre krefttilfeller i året hvis vi alle spiste en halv kilo plantefor daglig. Kosttilskudd i pilleform gjør derimot ikke sammen nytten. Derfor tror forskere det må være noe annet i frukt og grønt enn kjente vitaminer og mineraler som gir den helsebringende effekten.  

Effekt på gener
Ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo har forskere tatt i bruk ny genteknologi for å komme til bunns i hvorfor plantefor er sunt. Biokjemiker Mari Myhrstad er en av dem. Det hele startet med at professoren vår Rune Blomhoff ble fascinert at frukt og grønnsaker, forteller Mari. - Fra før visste vi at A- og D-vitamin og fettsyrer kan påvirke hvordan genene våre blir brukt. Så vi bestemte oss for å undersøke om stoffer i planter hadde en lignende effekt. Kanskje slike stoffer økte bruken av gener som beskytter mot kreft og andre sykdommer? Alle gener er nemlig omgitt av knapper som kan skru et gen på eller av, og vi mistenkte at plantestoffer, også kalt fytokjemikalier, kunne skru på slike knapper.

Lysende celler
Jeg startet opp med litt gensløyd, forteller Mari videre. - En DNA-bit med noen knapper som vi mistenkte fytokjemikalier kunne påvirke ble limt foran et gen fra ildflue. Genet inneholdt oppskriften på et det selvlysende proteinet luciferase. Deretter fikk jeg celler som vi dyrker her i laboratoriet, til å innlemme min lille genkonstruksjon i arvestoffet sitt. Med ett hadde jeg et system for å undersøke om stoffer i frukt og grønt kunne skru på et gen. Lyste cellene opp, var knappen skrudd på og genet tatt i bruk slik at cellene lagde selvlysende protein. Deretter dro jeg på torget for å handle inn grønnsaker. Fra før visste vi at løk inneholdt mange spennende stoffer, så jeg begynte med å teste ut løkekstrakt. Løken ble most med kjøkkenmaskin og aktive fytokjemikalier trukket ut med en blanding av alkohol og vann. Da jeg omsider kunne gi ekstraktet til de genmodifiserte cellene, skjedde det vi hadde håpet på. Cellene lyste opp. Det finnes altså stoffer i løk som kan skru på et gen. Samtidig undersøkte jeg om cellene fikk et bedre forsvar mot skadelige oksygenforbindelser når de ble foret med løkekstrakt. Det viste seg å stemme. Og når jeg testet ekstrakter fra brokkoli, bær og grønn te, fant jeg lignende effekter. Spesielt bær hadde en god beskyttende effekt.

Lysende mus
Men det er ikke nok å jobbe med celler. For å lære mer om hvordan stoffer i frukt og grønt påvirker oss mennesker, må vi studere hvordan slik mat kan påvirke en hel kropp. Derfor jobber vi også med mus. Heldigvis har kollegaen min Harald Carlsen hatt hovedansvar for den jobben, for jeg har museskrekk. Han sprøytet genkonstruksjonen jeg hadde laget inn i 500 museegg. Etterpå satte han 10-15 egg om gangen inn i egglederen til bedøvde musemammaer. Snart var han den stolte far til 45 museunger. Men bare ni hadde tatt ildfluegenet opp i arvestoffet sitt. Av dem har han brukt en mus til å avle frem en musestamme som vi kan forske på. Musene blir servert drikke som inneholder ekstrakter fra blåbær, hyllebær, krekling eller brokkoli. Etter noen uker med slikt kosttilskudd, ser vi tydelig at enkelte deler av musekroppen blir selvlysende. Derfor vet vi at fytokjemikaliene også påvirker genbruken i en hel kropp, ikke bare i cellekulturer. Slik er det antagelig også i oss mennesker. Nå planlegger vi å studere spesielle gener som blir påvirket av fytokjemikalier. Vi tror blant annet at gener som sørger for å at vi får brutt ned giftstoffer blir skrudd på av stoffer i frukt og grønt. Det er også mulig at fytokjemikalier påvirker gener som styrker immunforsvaret, avslutter Mari.

Her er innholdet av antioksidanter i noen matvarer:  

Sort Innhold av antioksidanter
(mmol/100 gram)
Nype 39
Valnøtter 21
Granatepler 11
Krekling 9
Ville Blåbær 8
Solbær 7
Ville jordbær 6
Ville bjørnebær 6
Kirsebær 5
Solsikkefrø 5
Tyttebær 5
Ville bringebær 4
Hagebær inneholder som oftest mindre antioksidanter enn ville bær. Uttrykket mmol, betyr millimol og forteller forskere hvor mye det er av et stoff i en prøve.

Tips for å øke inntak av planteføde:

Drikk et glass juice hver dag.
Pynt brødskivene med paprika, salat, tomat, agurk og lignende.
Pynt opp hjemme med et fristende fruktfat.
Ta med en gulrot, kålrot eller frukt i matpakka.
Spis nøtter eller tørket frukt som snacks.
Spis syltetøy.
Kjøp ferdigkuttet salat hvis du har det for travelt til å kutte opp salat selv.
Server grønnsaker til alle middagsmåltider.


Kilder:

1. Tidsskr Nor Lægeforening, nr 22, s 3462-3465, 1998
2. The Lancet, vol 338, s 899-902, 1991
3. PNAS, vol 98, s 2941-2943, 2001
4. Science, vol 296, s 1250-1251, 2002
5. Science, vol 289, s 1567, 2000
6. Am J Clin Nutr, vol 76, s 93-99, 2002
7. Journal of Nutrition, vol 132, s 461-471, 2002

ACGT © ITU. Redaktør: